make the fireflies dance

home    message    archive    theme
©

Det e merkelig kordan æ for et halvt år siden sto på badet på skolen og dro barberbladet over hoftebeinet mens æ gråt, men at æ no smile fra øre til øre og e lykkelig. Det e så merkelig kordan du for et halvt år siden bare va en venn, men at du no e en av di aller viktigste personan i livet mitt. Du har hjertet mitt i dine hender og kan kaste det i bakken når som helst, men æ vet så godt at det e trygt der. Æ vet at du ikke vil kaste det i bakken, og det, det e en følelse som ikke kan beskrives. 

Det e så merkelig kordan man plutselig får høy puls og blir helt gele i beinan av å se et meneske man tidligere så på som alle andre menneska. Det e så merkelig kordan man kan bli så knytta og så glad i et menneske på så kort tid. Det e så merkelig kordan man kan se for sæ en framtid med et menneske man knapt har kjent et år. Alt e så merkelig, men på samme tid føles alt så ubeskrivelig rett.

Du redda mæ, du fikk mæ til å føle mæ hel igjen. Du får hjertet mitt til å banke ekstra fort og beinan mine til å bli skjelven. Du e min og æ e din. Det føles så latterlig rett. Det e bare sånn det skal være. Tusen takk for at du e du og at du redda mæ. 

Får ikke puste lengre.